lørdag 26. september 2009

Helg = god mat


Det er helg og da skal man slappe av og kose seg. Når jeg skal kose meg, lager jeg meg noe godt å knaske på. Her er noen eksempler på litt snadder.



tirsdag 15. september 2009

Høsten nærmer seg

Det begynner å bli kaldere om morgenen nå. Det er tydelig her på Elverum, for hver morgen (når det har vært eller blir klarvær) ligger skodda tett her på haugen min og rundt Glomma. Det er litt koselig, men det blir fort "gufsent". Heldigvis så letter tåka utover dagen og det blir strålende sol når jeg skal hjem fra jobb.

Har idag laga og servert eplekake (Amerikansk eplekake) av vinterepler plukket i Krommen. Den ble god! Har fortsatt mange røde, gode frukter igjen. Tenker jeg tar de med på jobb (siden jeg ikke klarer å spise opp alle helt alene). Nå sitter jeg med datan på fanget, blogger og surfer samtidig som jeg "ser" på TV. Det er mørkt ute - synes det er så fryktelig koselig å sitte inne å slappe av i sofaen med en kopp god kaffe (Java Mocca som jeg fikk i dag - takk!).

søndag 13. september 2009

Krommenhelg





I helga har jeg vært i Krommen - i øsende pøsende regn og ornda med 25 sekker ved. Det vil si at jeg har kappa, kløyva og pakka vedsekker. Det tok 7 timer av lørdagen, under presenning i vind og regn. Men det var gøy, så nå er vinterens fyring redda:) 

tirsdag 8. september 2009

Utdrag fra ei bok jeg anbefaler

"Ugler i mosen og 198 norske uttrykk som må reddes" av Arngeir Berg og Øivind Jorfald. Ei bra bok med gode forklaringer på uttrykk.


"Skrive seg bak øret

Idag brukes uttrykket når man skal huske noe til en senere anledning. Det stammer fra da man mente at hukommelsen var knyttet til øret. 

Det er blitt hevdet at når det skulle avgjøres hvor grensene gikk mellom to eiendommer i middelalderen, tok de gjerne noen gutter som vitner. Disse ble trukket i ørene og de fikk seg noen ørefiker slik at de skulle huske avtalen og ikke minst stedet godt. En annen forklaring er at i oldtidens Roma ble rettsvitner holdt i øreflippen for å vise at de stod fritt i saken. Dette har sin bakgrunn i at det var en utbredt oppfatning av hukommelsen bak ørene. 

Tryti forteller i "Språkets ville vekster" at en odelsbonde i Rogaland skulle gå opp grensene på gården sin sammen med sin eldste sønn. Hver gang de kom til et viktig grensepunkt, ga faren sønnen en kraftig ørefik slik at han skulle huske grensene for eiendommen."